Margjit og Tarjei Risvollo
1. A, Margjit gjeter i lio nord, ho blas i forgylte honn,
hoyrer 'a Jon i Vaddelio, det aukar honom stor sorg,
Det var meg Og aldri deg som hjalar her under lio.
Jon: 2. "A, eg skulle gjeva ut hest og sale, venast i lunden gjeng,
var du Margjit so glad i meg, som lauvet i lo gjen brenn."
- Det var meg og aldri deg som hjalar her under lio. -
Margjit: 3. "Hoyrer du, Jon i Vaddelio, du ma ikkje tala sa, eg sko
Tarjei Risvollo hava, eg ma meg sjolv ikkje ra."
4. Dei lag i hop den sumarsnotti, innmed kvarandres arm,
not ti lei og soli kom, dei skildest med sorg og harm.
5. Heimte kom Margjit fruva, ho klappa pa durakinn:
"Statt upp, Kristi terna mi, du slepper meg fulla inn!"
6. Til sa tala ho Kristi terna, i ordi blei ho vrei:
"Det somer seg inga jomfruve, a gange pa skogjen ei."
Margjit: 7. "Eg for villt pa ville heio, i kringum ein dvergerunne,
rae no Gud fyr mine ferden; eg ha s'naer 'kje heimte vunne."
Terna: 8. "For du villt pa ville heio, i kringum ein dvergerunne,
rae no Gud fyr dine ferden, du hev visst herre Jon funne."
Margjit: 9. "Hoyrer du det, du Kristi terna, du tar 'kje mine sorgine binde;
du hev 'kje sett din fodesdagen sveipte i heljelinde."
10. Heim so kome dei brurfolki; ikkje ha dei luren hoyrt, og
baka, og ikkje var ljosi stoypt.
- Det var meg og aldri deg som hjalar her under lio.
11. Det var Tarjei Risvollo, kom seg riand i gar,
ute sto Kristi terna, ho blidt honom fagnar da.
12. Um tala unge Tarjei, han stotta seg pa sitt sverd.
"Kor er no Margjit fruva, som pryde skal mi brureferd?"
13. Til svara Kristi terna, ho toss vera stadd i vande:
"Du er 'kje lagje, rike Tarjei, til brudgom med Margjit stande."
14. "Ho er kveisa under bryst, og ho inna svier;
du er 'kje lagje, rike Tarjei, til brudgom med Margjit rie."
Tarjei: 15. "De gange i stoga, de brudmennar, de drikkje mjod av skal!
Eg vil meg i hogeloftet a hoyre pa hennar mal."
16. Det var han unge Tarjei, han inn gjennom dynnane gjeng,
sa by han god morgen, sa gjere kvar ny tan dreng.
17. Sa breidde'n upp dei dynune, bade gule og bla,
blei han var to vene soner, pa kvare armen lag.
Margjit: 18. "Hoyr du Tarjei Risvollo, du gjere det eg be'e deg:
Vil du no lata kristne desse to drengjin for meg?"
Tarjei: 19. "Ja, eg skallata kristna dei, eg dryger ikkje lenge,
og ingen skal fa det a vita, for dei er vaksne drenger ."
20. Tarjei lete seg kvende klæ, med ban under kvare hand,
Margjit sit i loynde loftet, med stor sut og sorg.
21. Tarjei stend ved kyrkjeveggen med' drengene bare moll,
22. sa var det honom inna klaees som eggjene skare holl.
Margjit: 22. "Hoyrer du rike Tarjei, kva eg spyrje deg ma,
kva gjorde du av bomi dei som eg fodde igar?"
Tarjei: 23. "Hoyrer du Margjit fruva, du bere ingjo kvie:
presten i loyndom kristna dei, dei sova i molli vigde."
23. Det var Tarjei Risvollo, reiste med sorg og sut,
laus laupe brurehesten etter Risvollo ut.
- Det var meg og aldri deg som hjalar her under lio.
с музиката -
|